Husets historie
Nyttårsaften 1918 var en merkedag for det ungeLørenskog Arbeiderparti, stiftet i 1911. Da ble Folkets Hus innviet med stor fest. Det var tale av pastor Haugerud, opplesning av skuespiller Bruun-Lie med etterfølgende musikk og dans. For kr. 1,75 fikk du kaffe og julekake i tillegg. Smørbrød medtas, som det stod i annonsen.
Et eget Folkets hus var en av de viktigste sakene for den nystartede partiavdelingen. Første tomta, kjøpt i 1912, viste seg lite egnet. I 1917 ble ny tomt kjøpt like ved Vesletjernet. Den ble gitt navnet Dovre. Dette som et symbol på at det skulle bygges, og at huset skulle stå som selveste Dovrefjell.
Etter datiden forhold var huset stort og velegnet. Det kostet kr. 4700, og ble finansiert med lån fra Folkets hus fond på kr. 3000. Resten ved ”aksjesalg”/innsamling. Da var det fint å ha dyktige håndverkere og en byggmester som medlemmer. Partiformann Trondsen var murer. For å tydeliggjøre hvilken innsats som ble lagt ned, nevnes at antall innbyggere i kommunen var ca. 1500 i 1914 og ca. 2900 i 1920.
Huset ble straks et politisk midtpunkt og kulturelt samlingssted. Her skjedde det stadig noe for barn, ungdom og voksne. Et vell av foreninger hadde sine møter og fester der. Etter en nødvendig utvidelse i 1921/22 kom kinoen i 1923. Her kunne du oppleve datidens største underholdningshelter, dansefester og store stevner.
De politiske turbulente 20-åra berørte også Folkets hus. Kommunistene erobret huset en periode. I 1929 viste det seg at en pantobligasjon var misligholdt. Kommunepartiet og fagforeningene i kommunen overtok da huset i samarbeid med LO. AS Folkets hus Lørenskog ble stiftet.
Folkets hus befestet seg ytterligere som et politisk kraftsentrum i de harde 30 åra. Kvinnegrupper og ungdomslag var mer aktive enn noen gang. Ungdomslaget Seiersviljen markerte seg sterkt på scenen i form av opptreden, revyer mv, og på andre politiske arenaer.>
Under krigen 40-45 var huset i nazistenes hender. Huset ble blant annet brukt til å oppbevare beslaglagte radioer.
13. mai 1945 kom styret sammen igjen. Gamle og nye leietakere og brukere strømmet på. Aktiviteten var snart den samme som før krigen.
Med 50 åra kom motbakkene. Vedlikeholdskostnadene ble større og større. Sikkerhetskrav ift rømmingsveier, brann- og el-anlegg ble skjerpet. Kinodriften kom ikke i gang igjen. Etterspørselen gikk ned i takt med utviklingen i samfunnet og utbygging av andre mer moderne forsamlingslokaler. Mot slutten av 50 åra var driften på et lavmål og økonomien i krise.
Dovre-eiendommen er en meget attraktiv sentralt beliggende tomt på nesten 9 mål. Man begynte nå å vurdere å bruke huset og tomta på en bedre måte. Styret innledet i 1962 samtaler med Lørenskog kommune om salg. Etter en het politisk debatt sa representantskapet i kommunepartiet nei.
Det økonomiske uføret var imidlertid like aktuelt og uløst. Lokalet ble leid ut til lokale firmaer som trengte lagerplass.
Perioden som fulgte bar preg av masse innspill og meninger om fremtidig bruk av huset og eiendommen. Det hele endte i at Lørenskog kommune bygslet eiendommen i 1971 mot at kommunen nyttet eiendommen til å bygge et moderne bo- og behandlingssenter for eldre, og at det i senteret ble innredet et lokale til Folkets hus på 160 m2.
I en revidert bygslingskontrakt fra 1978 ble størrelse og bruk av nye Folkets hus fastsatt. Arealet ble redusert til 90 m2 og innredet slik det er i dag med stort møterom, kjøkkenkrok og kontor. Dovre bolig- og servicesenter med nye Folkets hus stod ferdig i 1979. Det var i sin tid et av de mest moderne eldresenter i landet. Mye besøkt av delegasjoner fra inn- og utland.
Eldresenteret disponerer lokalene på dagtid. Folkets hus disponerer lokalene på kveldstid og i helgene til møte- og utleievirksomhet.
I mellomtiden stod gamle Folkets hus og forfalt. Det gikk så langt at Bygningsrådet i mai 1974 fattet rivningsvedtak.
26. juni 1974 brant det gamle huset ned til grunnen. Brannvesenet loggførte at brannen var påsatt. Hvem eller hva er fortsatt ukjent.
Folkets hus ble omorganisert i desember 1981. Vedtektene ble tilpasset ny lovgivning. Bl.a. ble representantskapet kuttet ut. De neste årene var det svært liten aktivitet i det styret. Lørenskog Arbeiderparti tok derfor, som største aksjonær, initiativ til ny generalforsamling i 1992. Nytt styre ble valgt.
De økonomiske problemene var fortsatt tyngende. Det nye styret tok et skritt ad gangen. Kjøpte inn utstyr og fikk i gang utleievirksomheten. Lokalene er meget godt egnet til private selskaper ifm barnedåp, runde år, begravelser mv. Økonomien bedret seg smått om senn.
Det har vært mange drøftinger med kommunen om vilkårene i bygslingskontraktene. Våren 2003 fikk styret, ikke minst takket være daværende leder Håkon Schytte-Nikolaisen, forhandlet seg fram til en årlig kompensasjon på 35000 kroner.
Folket hus Lørenskog har i dag en stabil drift og god økonomi. Lokalene ble pusset opp 2005. Det arbeides målbevisst for å øke utleievirksomheten, spesielt mot privatmarkedet.
Fjellhamar 15.11.2006
Sigmund Børrud
Leder